dagen glir som svana på bølga vann
lykken kviskre å løsne mine band
æ kjenn æ bli levvanes som våken ætte dvale
vill å fri som titusen svale
fri fri å daga me savn e førrbi
fri fri æ løfte min kropp flyg inn i mi tid
svale vinna bløs bort min siste tåre
å bloe brenne i mine åre
aldri meir ska æ sløkkes som i går
aldri meir ska æ slekk mine sår
blå blå himmel å solskjenn på min sti
mett hjærte sønge å tralle du di la la la så fri
fri fri å daga me savn e førrbi
fri fri æ løfte min kropp flyg inn i mi tid
svale vinna bløs bort min siste tåre
å bloe brenne i mine åre
æ har en liten brann i mæ
æ trur nok at du vet det
førr æ rødme når æ ser
i dine brune øya
det e bære du som vet
det e du ja bære du som vet det
det e du ja bære du som vet at det e sånn
æ kjenne dine varme blå
ka skal æ gjøre med det
kjenn æ smelte her æ sett
det e ingen hær som ser det
skal æ ta det videre eller skal æ gå
la det vær nån sekunna æ kan tænke på
det e bære du som vet
det e du ja bære du som vet det
det e du ja bære du som vet at det e sånn
ja bære du som vet at det e sånn
ja bære du som vet at det e sånn
et siste klikk me musa
sjå dær dær va det gjort
han satt å skalv å barnsli brusa
Bangkok via Dubai
billætt å dong å pass
en stabel artipæng bai bai
hei å hade sjølkjæling å plage
hallo himmelens hage
en anna slags drøm
om et lættar liv
å ei ænkel kjærlighet
kor hjerte lokkes ut frå sett arkiv
et anna slags håp
om en beinar sti
å to sænka skuldre
et liv på vent men kanskje nu på gli
vekken gikk som lyne
pasjon å sol å Singa
blakk å mætt å brun i tryne
overtid å attomsnakk
å tomflaske venta heime
inkassomas å nærvekrakk
åå Sumalee Sumalee mi pia
mange tusen Bath å tåra sia
en anna slags drøm
om et lættar liv
å ei ænkel kjærlighet
kor hjerte lokkes ut frå sett arkiv
et anna slags håp
om en beinar sti
å to sænka skuldre
et liv på vent men kanskje nu på gli
va det ei edderkoppmor
som kjente nætte dirra
å va klar te å et sæ stinn å stor
eller va ho en engel frå øst
som gjor snakk te skamme
det hamre tvil å tru i hannes brøst
ves du vil ha ha en mjuk mainn me haue på skakk
en dressert å drilla innridd vallak
en som aldri mase om litt kake
men som kun på anmod har litt stake
sku du sjå tægn te vefting me tampen
håll dæ våken å kvæll meire lut oppi stampen
je han ei kopptua puinn øre
la han tøyles te han høre
la han kuskes den førrvænte gut
undervis me kopptua å klut je han je han lut
men ves han sku gå lei skjønne jomfru
av din harde kur vær taktisk utn gru
je han telgang te din førrlystelsespark
la han smake litt la han føl sæ barsk
men så må du tebake te din store kamp
je han hybakk å tevattn den førrbainna slamp
je han ei kopptua puinn øre
la han tøyles te han høre
la han kuskes den førrvænte gut
undervis me kopptua å klut je han je han lut
studere skuldran ætte avvik å feil
gjær han kvær kveld i lønndom å skjul
refleksjon mellom hud å speil
finns dær hævelse rift eller kul
e det nåkka bak dær som præsse
som under hudn lengta å vil fram
muli det e to kjæmpekvæsse
men muli også muli to vænga lætt å stram
en dag ska vi sjå at han lætte
å flyg solo som ørna lætt å mjukt
en dag ska mange rundt han skvætte
når han svæve fritt i glideflukt
i natt kom snyen å la sæ over jorda
kvite tæppa la sæ ondskapsfullt ne
dær stoppa sangen me trøsteslause sukk
dær lokkes auan å to stakkars skråe skuldra skjælv
i natt kom snyen så infam å brå
kjølig å rein troposfærisk bleik
avløyst av kulde så dæmpa å svær
kæm sku nu tru at en sommar engong va
ååå alt sku vær som juni
me halvmodne skjønne drag
ei sol man blei flammanes å lun i
blomstring å evig dag
det e ingen fiendtlighet ingenting
polemikk profesjonalitet ingenting
det e langt frå støy å bråk
ingen kjæft å ståk
ingen sæng som knerska
fabrikken verska
det e ingenting
ingen maktkamp ingen stikk ingenting
ingen spiss å besk replikk ingenting
ingen uførrklarli smærte
ingen gråt i hjerte
alle giftpil førrdufta
så rein e lufta
det e ingenting
det kunn ha vor skjønn krangel om en bagatæll
giftbæger som va seig å svæll
liv og røre
kjærlighet på vinterføre
men det e ingenting
så kæm ska bli den første te å søng det ut det her e ingenting
kæm e heltn som særver denna lut det her e ingenting
utn søken ætte våpen
den siste dråpen
me svåvel og gift
å hat i drift
me ingenting
utn hænnes varme
me et isflak som madrass
me ei dyne lagd av sny
i et kuldepalass
hør at klokka tikka tongt
veit han må å veit han skal
møt en klode utn sjarme
utn hennes varme
varmepompa dure
mens han våkne ætte rusn
den blanke bedøvelse
gjor jo heller aldri susn
utn hænnes varme
en istapp av en gubbe
hænganes fra takrenna
så lætt så lætt å klubbe
en båt lægg ut fra kai
det skomme å det larme
mens han blåse ut sett brøl
utn hænnes varme
hjerte skjælv å hamre
i savn og i harme
feberkaldt å nakent
aleina utn hænnes varme
ingen som banke på som ringe på som bjelle på i kveld
ingen som mase i mett øre å ska ha mæ te å høre
kor e alle kjente fjæs de som veit kæm æ e
kor e alle de som lar mæ slæpp å sett i fred
har dæm telefon me tomme batteri
har dæm gått i dækning å hi
sett å stirre på måne å stjerne
som en ulv som hyle mot det fjerne
som den ensomme vargen uten følle å flåkk
ingen høre mine ul i natt
ingen tegn te svar æ e etterlatt
som den ensomme vargen uten følle å flåkk
flaska den e tom å huse har så mange tomme rom
tar ei drosja inn te folk å by på en stappfull pub dær finn æ ly
kor e alle kjente fjæs de som veit kæm æ e
kor e alle de som lar mæ slæpp å sett i fred
har dæm telefon me tomme batteri
har dæm gått i dækning å hi
sett å stirre på måne å stjerne
som en ulv som hyle mot det fjerne
som den ensomme vargen uten følle å flåkk
ingen høre mine ul i natt
ingen tegn te svar æ e etterlatt
som den ensomme vargen uten følle å flåkk
ætte nånåtyve år i sus å dus
å vandring på storbygate
tok ho ongkarshula som en kuling
ho Beate
det va ondsinna sagt at ho va lausakti å go
te å prate
førrutn samba å kåte hyl
hadd ho me sæ en 2- 3 Bowieplate
så lita ti på klodn
når en stakkars gutt e tragisk overmodn
førr samba å hyl å skratt å lek
førr en vår med liv å pæs
å en sommar med sol på fjæs
en livsklok kvinne i et ongkars hi
det kan jo endevend et liv
Ingen status, ingen stand
men hannes mæktige lokomotiv
i frå ”station to station”
med ongeskrik å læven
sjølkjæling å døs
bleike minna frå et anna stræven
så lita ti på klodn
når en stakkars gutt e tragisk overmodn
førr samba å hyl å skratt å lek
førr en vår med liv å pæs
å en sommar med sol på fjæs
så lita ti på klodn
når en stakkars gutt e tragisk overmodn
så lita ti på klodn
når en stakkars gutt e tragisk overmodn
førr samba å hyl å skratt å lek
førr en vår med liv å pæs
å en sommar med sol på fjæs
han sto i bislag døra å peip å skreik å ræmja ut sin vrede
bortkasta gaille tøtta va agåre aillerede
men tonga svulma tørr å blå å viljelaust av eder å gift
mot den sjettførrnæmme knætta ute på vift
ætte ho som strauk agårde i en fyrri litn Swift
va det kuling å råkk va det isflak eiller en margeråttn spleis
et areven tau å en mainn i kneis
anlægg å bruk førtøyning å drægg ganske førrdufta
som slæppt i en øuårsklakk på øuårsjufta
som en heliumsballång møst oppi lufta
han Knut sprang inn å leita ætte håp å tru
han fainn Ballroom Blitz å Metal Guru
men det han så ætte va borte tre gamle Bowie skive
mens sommarkjoln hang igjæn på stative
så satt han der å smidde grovt å stugt av ei grå bjørsketjuka
han skomma å jeipa i besk svartsjuka
han pjatta sang å plystra å soa me sæ sjøl som en mekkargauk
aleina som en stakkars seispor i et mauk
han tænkte på den dagen då førtøyninga rauk
han tænkte på dagen då førtøyninga rauk
pjatta me sæ sjøl som en mekkargauk
aleina som en stakkars seispor i et mauk
han tænkte på dagen då førtøyninga rauk
ho va ei ratataska ho va en hauk
baby baby baby æ trur vi e aleina nu
vi har nån mørke milde tima på deling æ å du
åpne flaska som oppretthåld sårglaushet å ro
det sønge å det skralle mellom øran på oss to
kanskje ran tyveri underslag lureri
eller skjønt og vakkert skjønt å vakkert sværmeri
kanskje plyndring å attakk åverfall røveri
piratvirksomhet eller bærre vi ja ja ja ja ja
baby baby baby din svette å din pust
nu så deili søt men i mårra kanskje rust
æ tar skyld å påtale når natt bi te dag
som din helt din ridder tar æ tusen piskeslag
kanskje ran tyveri underslag lureri
eller skjønt og vakkert skjønt å vakkert sværmeri
kanskje plyndring å attakk åverfall røveri
piratvirksomhet eller bærre vi ja ja ja ja ja
Baby, baby, baby, din svette og din pust
I natt så deili samba – men i morra kanskje rust
Æ tar skyld – og påtale – når natt bli te dag
Som din helt – din ridder – tar æ tusen piskeslag
kanskje ran tyveri underslag lureri
eller skjønt og vakkert skjønt å vakkert sværmeri
kanskje plyndring å attakk åverfall røveri
piratvirksomhet eller bærre vi ja ja ja ja ja
om det aldri meir sku bi vår
men kun sørspa å sny der æ går
om stien gikk i glåppura å knast
ingen kvile ingen rast
om månen sku still sæ framfør sola i uendeli ti
æ sku vette mens æ snubla rundt i mørtna at æ har ei som e mi
om havet sku bi dødt å grått
å aldri meire levanes å blått
om den smale lune fjord sku tørsk ut
å alt æ så va svart tang å salt å lut
om jorda skalv å skaka av fræmmen invasjon å røveri
æ sku vette mens æ kava rundt i ødeland at æ har ei som e mi
men om resten av mett liv
sku bi solskjenn å blått hav i min fjord
ho sku ikkje træng å minn mæ på
kor æ kjæm ifrå kæm æ e å kor æ bor
kunn æ flyg som ørna majestetisk frå magi te magi
så sku æ vette å lægg vængan mine ne førr ei som e mi.
du træng ikkje bestandig å like hennes
mange milliona rare sprell
du træng ikkje å smile som en tosk av
hennes luna, gnål og gnell
men stolt åpne døra
å trekk stoln fram
ta tøngste børa
vær en mainn fin og stram
ho e en fri fri fri kvinne
ho e en fri fri fri kvinne
ho e en fri fri fri kvinne
ho ska slæpp både hijab å niqab å burka
men fullkåmmen fri i hænnes masurka
eller en ainna dans i en anna by
i et anna land me en ainna mainn
ingen sharia
ska tøyl ho som ei gås
ingen ingen purdah
ska tjor ho i en bås
ho e en fri fri fri kvinne
ho e en fri fri fri kvinne
ho e en fri fri fri kvinne
hænnes duft kjennes ennu dær
blant Zappa å rot å sjusk
en miks a tang å sitrus
å cannabis å musk
ei tængning åver kamin
a en skapning bleik å feminin
Ziggy frå Mars et snodig dyr
signert Beate Myr
så e han dær
så hjertesjuk
på nytt igjæn
så dom å mjuk
det hjælp ikkje det som gamle Zappa sa
om knuste hjerta å rattatta
han tar en voksen støyt
lånt lindring lånt mot
å krølla en sommarkjole
som ei regning som ei bot.
jer sæ hæn te fylla
tar en gul lapp ne frå hylla
kjente siffer tastes førr kjapt
te å kunn lates som glømt å tapt
så e han dær
så hjertesjuk
på nytt igjæn
så dom å mjuk
det hjælp ikkje det som gamle Zappa sa
om knuste hjerta å rattatta
du kan brenn du kan hiv
du kan tøm du kan riv
du kan utrader den dama frå dett liv
du kan skrik du kan hyl
gå bananas knus vinyl
men kom igjæn nu Knut
du raske gut
du store kriger
du ville tiger
men nu e han dær
så hjertesjuk
på nytt igjæn
så dom å mjuk
det hjælp ikkje det som gamle Zappa sa
om knuste hjerta å rattatta
ingenting så fullkåmment trist
så utspekulert å mørt å nifst
like tom å dau som sist
denna vintern
så sær å full a tokt å tvang
så impotent å seig å lang
som skapt førr skrømt å klagesang
denna vintern
å kom nu vår
kom nu vår
kom solskinnskur førr rift å sår
lysmirakel dag å natt
kom sødme i busk å kratt
la knoppen kjenn et savna brest
la ælskov brus på stein å kvest
kom Guds varme pust i gjønna mark å skog
la åkern få smake plog
fjern så kåpe drakt å skrud
fjern tekstil frå min vakre brud
vis mæ den nakne bleike hud
ætte vintern
å kom nu vår
kom nu vår
å send en ny vår
åver hud å hår
send en varm føn
så hænnes hjærte tine
send ho så i arman mine
